Knut M. Olsen:

Klimatrusselen er en av vår tids største utfordringer, og alle sektorer må bidra til få ned utslippene av klimagasser. Luftfarten er i kraftig vekst, og utslippene øker raskere enn i andre sektorer. Luftfartsnæringen må være med å ta sin del av ansvaret. I tillegg er det behov for internasjonal regulering.

Innenlands luftfart er inkludert i Kyoto-protokollen, og som ett av få land i verden innførte Norge en egen CO2-avgift på dette. Internasjonal luftfart er ikke inkludert. Dette har vært et mål i de internasjonale klimaforhandlingene, men vi er dessverre ikke i mål. Per nå er det ikke noe internasjonalt virkemiddel som regulerer utslipp fra luftfart.

Jeg er derfor glad for at det nå gjennom kvotesystemet settes et tak på de samlede utslippene fra luftfartssektoren i Europa. Sammenlignet med hvor store utslippene ville vært uten nye tiltak, innebærer dette en forventet reduksjon på 46% frem til 2020. Norge og EU med dette foran med et godt eksempel, som bør inspirere til etterfølgelse.

Mye av regelverket innen luftfartsnæringen blir utviklet på det internasjonale plan, særlig innen EU, ikke minst når det gjelder sikkerhet og miljø. Senterpartiet er opptatt av at norske interesser skal ivaretas, samtidig som gode internasjonale løsninger skal sikres. I tillegg er vi opptatt av at togradersmålet skal nås. Derfor er jeg glad for at Stortinget i dag endret klimakvoteloven slik at luftfartskvote-direktivet kan inkluderes i norsk lov. Det er et riktig skritt på veien for en mer klimavennlig og bærekraftig luftfart. Det haster å få ned klimagassutslippene, derfor haster det også med å få innarbeidet direktivet.

Samtidig er det viktig at arbeidet mot en bindende og ambisiøs internasjonal klima-avtale fortsetter. Utslipp fra luftfarten må være del av et globalt avtaleverk. EUs luftfartskvotedirektiv vil være et viktig steg på veien.

Nye statlige planretningslinjer for strandsoneforvaltningen ble vedtatt i statsråd i dag. – For Sp er lokalt selvstyre viktig. Derfor er vi glade for at planretningslinjene sikrer at kommunene i stor grad selv kan bestemme over egen kystlinje, sier Knut M. Olsen.

- I utgangspunktet er det kommunene som ut fra en helhetsvurdering bestemmer hvordan arealene skal nyttes, sier Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson.

Kommunene er plassert i tre kategorier, etter hvor stort utbyggingspresset langs kysten er.

– Sjøkanten langs Norge er forskjellig når det gjelder geografi, næringsvirksomhet, tilgjengelig kystareal og utbygging. Derfor er det viktig at også reglene er forskjellige. For Senterpartiet er det viktig at det nå åpnes for geografisk differensiering både mellom kommunene, og internt i den enkelte kommune, sier Knut M. Olsen.

- Retningslinjene tar også hensyn til kommuner og øysamfunn der alt tilgjenglig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet. Her har kommunene større adgang til å sikre en fornuftig samfunnsutvikling, fortsetter Olsen.

- Sjøkanten skal fortsatt være et fellesgode, samtidig som at kystkommunene skal ha gode utviklingsmuligheter. Dagens vedtak balanserer dette på en god måte,mener Olsen.

Av Knut M Olsen, energi- og miljøpolitisk talsperson for Senterpartiet:

Fredag siste uke fattet regjeringen vedtak om verneplan for Langsua nasjonalpark og flere naturreservater og landskapsvernområder. For Senterpartiet var det helt sentralt å finne en løsning hvor de rike naturverdiene blir ivaretatt, samtidig som næringsutviklingen kan fortsette.
Området som ble vernet på fredag, er vesentlig mindre enn det som opprinnelig var foreslått. Hele 186 km2 er tatt ut av den foreslåtte verneplanen. Dette var viktig for Senterpartiet og en historisk seier for grunneierinteressene.

Senterpartiets grunnholdning er forvaltertanken. De store naturrikdommene vi har, gir oss et grunnlag for verdiskaping og sysselsetting som vi må ta vare på for kommende generasjoner. Vi skal overlevere jorden til våre etterkommere, i minst like god stand som den var da vi selv fikk den. Nettopp derfor var det viktig at sentrale næringsområder ble tatt ut av verneplanen og at det ble mulig å videreføre store deler av eksisterende næring i de landskapsvernområdene som ble igjen.
For Senterpartiet er lokaldemokratiet helt sentralt. Prosessen frem mot fredagens vernevedtak, er et eksempel på at lokale politikere, næringsinteresser og grunneiere har hatt gjennomslag. Fra lokalt hold har det vært gjort et grundig og konstruktivt arbeid med å komme frem til gode løsninger, til beste for både næringsliv og naturen. Fredagens vedtak viser at de har blitt hørt, og at innsatsen har båret frukter.
Senterpartiet har vært sterkt engasjert i saken lenge, og både partileder, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter fra Senterpartiet har vært på befaring i området. Senterpartiets Erling Sande, leder av Energi- og miljøkomiteen, var tydelig i lokalmedia på hvilket utfall vi helst ønsket oss: alle næringsområdene i Øystre Slidre måtte ut av verneplanen, og hele Skrautvål sameie. Fredagens vedtak viser hvor viktig det er å ha Senterpartiet i regjering – vi har fått stort gjennomslag.
Vern er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Fornuftig bruk, basert på erfaringskunnskap og arven fra generasjoner med gode forvaltere, kan tjene verneformålet vel så godt. Skrautvål sameie er et godt eksempel på det. Vernegrunnlaget – de rike naturressursene – er bygget på generasjoners arbeid med å skjøtte og vedlikeholde landskapet. Viljen til å ta vare på naturen er imponerende, og det samme er arbeidsinnsatsen som nedlegges. Nettopp derfor mener Senterpartiet at naturverdiene i områdene som ble tatt ut av den opprinnelige verneplanen, er best tjent med at lokale krefter får fortsette det gode arbeidet de gjør.

I dag ble den uavhengige gjennomgangen av kraftlinjer og sjøkabelalternativet til bergensregionen lagt frem for regjeringen. –_Senterpartiet er utålmodige for å få løst forsyningssituasjonen til bergensområdet, og dette er viktige utredninger som gir det grunnlaget vi trenger for å konkludere i saken,_ sier Knut M. Olsen, Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson.

– Vi kan ikke akseptere at bergensregionen kommer i den samme vanskelige forsyningssituasjonen som Midt-Norge_, fortsetter Olsen. –Senterpartiet vil ikke gamble tilgangen til strøm for innbyggerne og næringslivet i bergensområdet. De må sikres en forsvarlig forsyningssikkerhet raskt. _

Samtidig holder Senterpartiet fast på målsettingen om like strømpriser i hele landet.
- Vi kan ikke velge alternativer som gir like høye og uforutsigbare strømpriser som i Midt-Norge, slår Olsen fast.

Olsen er også klar på at det er uaktuelt å sikre bergensområdet ved å bygge forurensende gasskraft, verken på land eller ved å stoppe elektrifisering på norsk sokkel. – Senterpartiet vil legge vekt på at kraftforsyningen til bergensområdet sikres snarest, uten at det går på bekostning av Norges oppfyllelse av klimaforpliktelsene, og målet om like strømpriser i hele landet, avslutter han.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt forslag om nytt motorferdselsregelverk, inneholdt en rekke forslag til innstramminger. Saken skapte stort engasjement – det kom inn rekordmange høringsinnspill, og forslaget ble til dels kraftig kritisert av alle dem som er avhengige av å bruke utmarka til forskjellig virksomhet.

SPs politikk er soleklar: Vi ønsker større lokal styring over motorferdsel i utmark. Kommunene må få mulighet til å opprette avgrensede løyper for fritids- og rekreasjonskjøring med snøskuter. Motorferdselsloven må ta hensyn til næringsutvikling i utmark, og til utøving av tradisjonell høsting. Sagt med andre ord: vi ønsker et lovverk som er praktisk, i tråd med folks rettsoppfatning, og minst mulig byråkratisk.

Det varslede lovforslaget er heldigvis nå lagt vekk. Framfor en ny lov, har regjeringen nå gått inn for å gjøre endringer i dagens lovverk. Flere av innstrammingsforslagene fra direktoratet er tatt bort:

• Det blir fortsatt lov å kjøre på snødekt innmark
• Fortsatt lov for hytteeiere til å kjøre til hytta dersom det er over 2,5 km dit.
• Fortsatt fri løypekjøring i Nord-Troms og Finnmark.
• Lovforslagets formål om å begrense motorferdsel til «et minimum», droppes.

I tillegg har regjeringen liberalisert på flere områder:

• Det er blitt lettere å arrangere snøskuterturer for pensjonister og bevegelseshemmede.
• Næringsdrivende i utmark har fått utvidet adgang til kjøring.
• Regjeringen vurderer å åpne for rekreasjonsløyper for skuter i hele landet.

Senterpartiet har fått sterkt gjennomslag i denne saken. Spørsmålet om rekreasjonskjøring er imidlertid ikke avklart. Vi mener loven må ta hensyn til kommunal selvbestemmelsesrett, og at forholdene varierer enormt fra kommune til kommune. Selv om vi langt på vei har fått gjennomslag for en lov som ivaretar praktisk og nødvendig bruk av naturen, må vi også få dette på plass.

En god skole er trolig en av de viktigste faktoren for en god samfunnsutvikling. Selv om vi har en god skole i dag, er det derfor viktig at vi hele tiden søker etter å gjøre skolen bedre, uten at det er nye reformer som er løsningen.

Skolen sin hovedoppgave handler om å utvikle den enkelte elev mest mulig ut i fra hans eller hennes ståsted. Det handler om å lære grunnleggende kunnskaper som for eksempel leseforståelse tidlig, og om å få fagkunnskap på mange områder. Men det handler også om å utvikle seg som menneske og lære samhandling med andre mennesker, både fra egne og andre kulturer/bakgrunner.

Vi er forskjellige som individer og vi må ha en skole som gir maksimal utvikling både til teoristerke og teorisvake elever. En skole som også gir de samme mulighetene til de som har sin styrke i praktiske fag og til de som har “ti tommeltotter”. Alle husker vi vel de gylne øyeblikkene på skolen da vi virkelig skjønte eller virkelig fikk til noe som vi hadde strevd lenge med.Om det var en ligning eller en fuglekasse var mindre viktig.

Dette er idealet som vi alltid må jobbe i mot. Da tror jeg det er viktig å lytte til de som har sin hverdag i skolen, både som elever og som ansatte. Det kan selvfølgelig komme ulike signal fra forskjellige grupper, men noen sammenhenger går igjen; godt kvalifiserte lærere, både faglige og med evne til kunnskapsformidling. Samtidig må de ha tid nok overfor hver elev til å utføre lærerjobben sin godt, og mulighet til å bruke formidlingsformer som er tilpasset elevene.

Alt det andre som påvirker skolehverdagen, som skolemiljø, ledelse, lærerutdanning, fysisk utforming, skolemat, osv, bør i større grad være rettet mot, og være tilrettelagt for, å nå det overordnede målet og ikke i for stor grad bli et mål i seg selv.

Jeg mener den nye regjeringserklæringa tar gode steg i rett retning ved å styrke skolen med flere lærere, sikre etter- og videreutdanningen, legge til rette for å frigjøre mer av lærerens tid til undervisning, innføre flere praktiske fag og styrke rådgivningstjenesten. Dette er viktige grep for å nå hovedformålet med skolen; å gi det enkelte barn og ungdom maksimale muligheter for læring og utvikling.

Det er viktig å forvalte naturen slik at de som bor, lever eller bruker naturen fortsatt skal kunne bruke den i sin hverdag. Da unngår vi et kunstig ”osteklokke”-vern som ikke gavner verken planter eller dyr. I Soria Moria II har det vært viktig for Senterpartiet å få aksept for nettopp dette.

Naturforvaltning handler om mye mer enn vern av natur. Gjengroing av kulturlandskapet er i dag en stor trussel mange steder, både med tanke på reiseliv og ikke minst med tanke på utdøing av mange truede arter. Det er derfor viktig å ivareta den aktiviteten som har skapt dette landskapet. Det gjør vi ikke gjennom vern, men gjennom å opprettholde den menneskelige aktiviteten som har formet landskapet. Det er derfor bra at den nye regjeringserklæringa har fokus på dette.

Det viser seg også at de områdene som tidligere er vernet ikke blir tatt godt nok vare på gjennom den forvaltningen vi har i dag. Regjeringsplattformen slår derfor fast at skjøtsel og forvaltning av verneområder skal styrkes, sammen med den verdiskapinga som er knyttet til disse områdene. Dette er avgjørende for ikke å legge områdene rundt vernearealene dødt. Nasjonalpark- og naturinformasjonssentre skal også styrkes og nye skal etableres.

Regjeringen har blitt enige om å trappe opp innsatsen i verdensarvområdene for å sikre en forvaltning i tråd med forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen og internasjonale evalueringer og for å utvikle lokal verdiskaping. Dette er et viktig trekk for å unngå at store områder gror igjen og blir liggende øde.

Senterpartiet vil videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser. Ivaretakelse av disse ressursene er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i fremtiden. Reiselivsnæringen må derfor sees i sammenheng med andre viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og distriktspolitikk.

Gjennom klok bruk av naturen, sammen med et kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv skal vi bidra til å gjøre Norge til et foregangsland og skape attraktive bo- og arbeidsplasser i hele landet.

Sosiale medier på nettet er kommet for å bli, og vil trolig bli viktigere i tida som kommer. Mange har hyppig dialog med sine ”venner” på denne måten, mens andre bruker det til å sette søkelyset på større eller mindre saker i samfunnet vårt.

Vi fylkespolitikere får kritikk for å være for passive i bruk av sosiale medier, og vi har nok i mindre grad tatt i bruk den muligheten som en aktiv blogg gir oss til å prege samfunnsdebatten. Dette kan ha mange årsaker, men jeg tipper de fleste av oss føler at vi har en så travel hverdag at vi ofte velger å kontakte media på mer tradisjonelle måter. Som å ta telefonen å ringe en journalist når vi har noe på hjertet.

Dette handler om prioritering, og kanskje også tid til å ta i bruk et nytt et medium som vi kan for lite om.

Min erfaring er at sosiale medier kan bli en tidstjuv hvis man skal ha løpende kontakt med ”venner” gjennom dagen, men at man kan få ut mange viktige budskap gjennom systematisk bloggskriving. Så dette var trolig en god påminnelse om at vi må skjerpe oss!